Versjonen før Desken på DN redigert litt, er under 🙂

Innlegg: Koronaen gir oss en gyllen mulighet til å velge gode vaner

Ingunn Olea Lund og Njål Andersen Ingunn Olea Lund, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og Psykologisk institutt ved UiO, og Njål Andersen, førsteamanuensis ved Institutt for internasjonal forretningsdrift, NTNU Å lage seg nye vaner fungerer ofte bedre enn å endre gamle vaner. Nye vaner kommer lettere og varer lengre når det skjer omveltninger, som å flytte, stifte familie, bytte jobb …

Ingunn Olea Lund og Njål Andersen

Vanene våre påvirker den psykiske og fysiske helsen vår

Vi er vanedyr. Vår daglige atferd styres stort sett av rutiner som vi har opparbeidet over tid. Det gjelder blant annet på jobb, trening, sosialt og kosthold. Store omveltninger i hverdagen rokker ved disse vanene. Dette opplevde vi da COVID traff våren 2020. Vi mistet muligheten til å opprettholde vaner som å dra på kontoret, og trene på treningssenter eller drive lagsport og fellestrening. Det ble ramaskrik. Men, over tid, tilpasset de fleste livene sine den nye hverdagen, og fikk nye vaner. Når samfunnet nå åpner opp igjen, har vi en gylden mulighet til å beholde de beste vanene fra livet under pandemien, og hente tilbake de mest produktive rutinene fra tidligere. Dette kan gi store utslag for vår fysiske og psykiske helse. Det finnes god forskning som kan bidra til å forstå hvordan vaner formes og kan endres.

Etablering av nye vaner

Vaner er vanskelige å endre. Det skal mer til enn informasjon om at noe er bra eller dårlig for helsen vår for at vi endrer på vanene våre. Informasjon påvirker holdninger og intensjoner, men disse endrer sjelden atferd som er godt etablert. Erkeeksemplene er bruk av alkohol, tobakk og usunn mat. Faktisk er det slik at når man har sterke gode eller dårlige vaner, er man ofte ikke så interessert i ny informasjon.

Endring i vaner skjer gjerne samtidig som store omveltninger i livet

Å danne nye vaner fungerer ofte bedre enn å prøve å kutte, eller endre gamle vaner. Selv om man kan danner vaner når som helst, ser vi at man ofte danner flere vaner, og vaner som varer lengre, når det skjer som resultat av omveltninger i livet, sånn som å flytte, stifte familie, bytte jobb… eller når en må tilpasse seg en pandemi.

Tidlig i pandemien ble gode arbeidsforhold på kontoret, erstattet av at jobben skulle løses fra kjøkkenbordet, ofte kombinert med rollen som hjemmeskolelærer og hjemmebarnehageassistent. Fysisk aktivitet ble begrenset da det ble slutt på lufteturene på sykkel eller til fots på vei til og fra jobb, samt at treningssentrene stengte. Det ble sosial tørke, uten å møtes for fellestrening med løpeklubben, foreldretreff, og middag med venner. Kostholdet ble endret, salaten på kantina ble erstattet av nybakte boller.

Gjennom våren fant mange alternative løsninger og etablerte nye rutiner. Med omorganisering, og investering i møbler til hjemmekontoret, ble mange minst like produktive som de hadde vært på kontoret. Marka og parkene ble de nye treningssentrene, der offentlige treningsstativ blir brukt av alle. Hunden fikk en luftetur i lunsjen og man møtte venner ved «å gå på tur». Kjøleskapet ble fylt med sunnere lunsjaalternativer og bollebaksten roet seg. Med mindre tidspress, ble det også mer givende kvalitetstid med familien.

Tapsaversjon

Vi har en tendens til å  fokusere mer på det vi mister, fremfor det vi får. Dette heter tapsaversjon. Da vi ble pålagt å ha hjemmekontor, fokuserte vi på alle godene vi mistet på kontoret, som fine lokaler, sosial interaksjon, og godt utstyr. Noen av de opplevde tapene ble absurde, enkelte gikk så langt som å kreve kompensasjon for at de ikke fikk gratis kaffe på jobben lenger. Når vi nå skal tilbake på kontoret, oppleves det som vanskelig. Når vi nå blir hanket ut av hjemmekontoret får vi økt reisetid og kostnad, og arbeidsroen hjemme blir for mange erstattet av bråkete åpne landskap. Referansepunktet vårt er altså helt avgjørende her: det vi tidligere så som et gode kan bli vurdert som et tap om referansepunktet er endret – og motsatt. Ved å være bevisst denne tendensen til tapsaversjon kan vi fokusere mer på hva som er positivt med begge situasjoner, og beholde det beste fra begge verdner.

Tilbake til gammel hverdag?

Nå skal vi tilbake til konforet etter lang tid med hjemmekontor. Med kunnskapen om at det er lettere for oss å endre på vaner i overgangsfaser, når vi opplever brudd i andre vaner, gir perioden vi går inne i nå er en gylden mulighet til å ta bevisste valg rundt hva vi ønsker å ta med oss fra Covid-19 hjemmekontorperioden, og hva vi vil legge fra oss. Dette  kan bidra til bedre fysisk og psykisk helse, trivsel på jobb og bedre livssituasjon generelt.

Hvilke vaner som fungerte best før pandemien, og de som fungerte godt under, er individuelle. Vi kan ikke gi noen fasit her. Men for undertegnede, er det noen ting som peker seg ut. 1) skal vi jobbe med noe som krever konsentrasjon er vi mer produktive uten distraksjoner. Dette er lettere å oppnå når det er påtvunget, som med hjemmekontor. Så, for sånne oppgaver, setter vi oss et sted vi ikke kan forstyrres. 2) vi har fått enda bedre sosial kontakt med nære venner når vi går tur, eller møtes en-til-en, dette skal vi prioritere tid til fremover også. 3) Selv om treningssentre er effektive, får vi en ekstra boost når vi også er ute i naturen.

Vi oppfordrer deg til å ta noen bevisste valg: hva synes du har vært bedre under pandemien, og hvordan kan du beholde dette fremover også?

 

Referanser til forskningen vi viser til i teksten:

  • Gardner, B., Richards, R., Lally, P., Rebar, A., Thwaite, T., & Beeken, R. (2021). Breaking habits or breaking habitual behaviours? Old habits as a neglected factor in weight loss maintenance. Appetite, 105183. https://doi.org/10.1016/j.appet.2021.105183
  • Nafcha, O., Higgins, E. T., & Eitam, B. (2016). Chapter 3 – Control feedback as the motivational force behind habitual behavior. In B. Studer & S. B. T.-P. in B. R. Knecht (Eds.), Motivation (Vol. 229, pp. 49–68). https://doi.org/https://doi.org/10.1016/bs.pbr.2016.06.008Daniel Kahneman, Jack L. Knetsch, & Richard H. Thaler “Anomalies: The Endowment Effect, Loss Aversion, and Status Quo Bias”, Journal of Economic Perspectives—Volume 5, Number 1—Winter 1991—Pages 193–2: https://pubs.aeaweb.org/doi/pdfplus/10.1257/jep.5.1.193
  • Tversky, A., & Kahneman, D. (1981). The framing of decisions and the psychology of choice. Experiments in Environmental Economics, 1(4481), 173–178. https://doi.org/10.1007/978-3-642-70634-9_6

Image by Trung Huynh Duc from Pixabay

 

 

 

 

Share This