Undersøkelse av tiltak i en hybridundervisnings situasjon: Likestille læringsutbyttet for to studentgrupper, de som følger undervisning via nett og de som er fysisk til stede.

Njål Andersen

Introduksjon

Det siste tiåret har det blitt økende fokus på å tilrettelegge undervisning slik at en mer heterogen studentmasse kan følge undervisningen. Dette har utspilt seg på flere måter, som krav til universell utforming av undervisningsmateriell, og til at studenter kan følge undervisningen uten å være fysisk til stedet. Sistnevnte fikk særlig fokus da COVID-19 tvang store deler av befolkningen å holde seg hjemme. Når vi går tilbake til en mer normal hverdag, har vi muligheten til å trekke lærdom fra den digitale undervisningen vi hadde da pandemien raste som verst, og tilby undervisningen i et hybrid format. I denne oppgaven referer hybrid format til at studenter kan velge om de følger undervisningen i klassen, eller via nett. Fordelen med en slik løsning er at flere studenter får mulighet til å følge undervisningen, inkludert de som bo- og familesituasjoner som stanser dem fra å tilbringe tid på campus. Men en utfordring med å ha to studentgrupper som følger undervisningen på forskjellig vis, er at det er lett å favorisere en gruppe, da gjerne de som er i samme lokasjon som lærer. Samlokalisering betyr rikere kommunikasjon, da flere ikke-verbale signaler blir fanget opp, samtidig med at det ikke er tekniske barrierer som siker en utveksling. Hensikten med dette prosjektet er å identifisere metoder som kan bidra til at studenter som følger undervisningen via nett skal oppleve at de får deltatt i undervisningen på en så likeverdig måte som mulig. En sekundær hensikt er å undersøke hvordan metoder som fungerer godt for fjernundervisningsgruppen også kan heve læringsutbyttet for de som er fysisk til stedet, da særlig de studentene som syns det er et uoverkommelig problem å stille spørsmål eller svar foran medstudenter.

Faget jeg bruker for å undersøke dette spørsmålet heter: «Organisasjon og Ledelse», dette er et introduksjonsfag for førsteårsstudenter på institutt for internasjonal forretningsdrift. Studentene kommer stort sett rett fra videregående skole, og har ingen annen basis for faget.

Klassen er registrert som 159 studenter, men det er kun 119 som er aktive / gjort absolutt minimumet på BlackBoard for å kunne gå opp til eksamen. Av disse er det noen som følger undervisningen asynkront grunnet jobb som krasjer. Deltakelse på forelesning varierer, fra ca. halvparten (50 stk) som fulgte undervisningen i klasserommet, og ca. halvparten (50 stk) fulgte digitalt, til 70 / 30 fordeling.

Hensikten med forelesningen er som et komplement til læreboken, der jeg går igjennom teoriene med et annet språk, og gir eksempler; samt korte oppgaver som får studentene til å tenke på hvordan teoriene kan brukes. Faget har en annen komponent, øvingstimer, der studentene skal jobbe aktivt med teoriene opp imot et case fra virkeligheten. Det er ca. like mange som kommer til øvingstimer som forelesning, så jeg har grunn til å tro at kombinasjonen er reel.

Hybride løsningen, der jeg holder forelesning i et stor forelesningshall, som strømmes på Zoom. Dette er utfordrende, da jeg ikke ser bilder av deltakere på Zoom – dels fordi ingen har på kamera, og dels for jeg ikke har skjerm for å se dem – , de hører ikke spørsmål stilt i klassen, og det er vanskelig for dem å få en stemme i klassen. Videre, når studenter i klasserommet stiller spørsmål, hører ikke de på zoom dette. Selv om en løsning er at jeg gjentar spørsmål og svar inn i mikrofonen, så ødelegger ofte dynamikken i dialogen.

 

Metode og data fra fire perspektiver

For å undersøke dette spørsmålet skal jeg undersøke fire perspektiver, mine egne erfaringer, studentenes syn, kollegaer sine erfaringer samt forskningsartikler på temaet.

Egne erfaringer:

Erfaringen min fra tidligere er at i ren digital undervisning, er det vanskelig å få dialog og interaksjon gående. Metoder som har hjulpet inkluderer at studentene skrur på kameraet, at de deles inn i små grupper hvor de kan diskutere før vi samles igjen og går igjennom svarene, og at de får oppgaver som skal besvares anonymt på digitale verktøy, slik som zoom chat, forum, og tjenester som Mentimeter. Da jeg startet med hybrid undervisning tidligere i høst, klarte jeg ikke å overføre erfaringen fra digital til hybrid. Ved ettertanke tror jeg dette er fordi når det var ren digital, var alle likestilt, og alle fikk inntrykk av at jeg så dem like mye. I hybrid settingen, ser jeg ikke ansiktene til noen som følger digitalt, mens i forelesning rommet har jeg mange titalls studenter som jeg ser ansiktet og kroppsspråket på. Jeg har forsøkt å stille brorparten av spørsmål der jeg ønsker svar, via digitale medier, slik at alle svarer likt, uavhengig hvor de befinner seg. For å bidra til at spørsmål / kommentarer fra de som følger over zoom blir hørt, har jeg forsøkt å bruke læringsassistener til å si ifra når det kommer noen spørsmål via denne kanalen. Med få unntak, var dette til svært liten hjelp. Likevel vil jeg si at jeg har hatt inntrykk av at løsningene har fungert greit, om ikke godt.

Til tider har jeg inntrykk av at dette fungerer bedre enn å ikke bruke slike verktøy i klassen, da det ikke bare blir slik at alle har mulighet til å svare, men det er forventet. Dette har flere fordeler for læring. 1) Prosessen med å formulere et svar, bidrar til kognitiv aktivitet, som stimulerer læring. 2) Å svare digitalt gir litt mer tid til refleksjon og tenking før man avgir svar, samtidig med at det stanser en i klassen som både er rask og ivrig på å snakke, til å sette tonen for hva som er rett svar, ved å si det høyt. 3) Det gir en stemme til de som ikke trives med å snakke høyt i en klasse, men som kan svare mer eller mindre anonymt. 4) ved å se at man enten er i mindretall, eller majoritet, kan enten motivere, eller betrygge en student til å forklare sitt ståsted ytterligere.

En nøkkel for at det skal fungere godt er å stille klare spørsmål, der svar er noe avgrenset, slik at studentene vet raskt hvordan de skal komme i gang med å avgi svar.

Det er flere svakheter ved denne tilnærmingen, selv om langt flere avgir svar på denne måten enn om det var rent muntlig i klassen, er det fortsatt langt fra alle som svarer. Videre, til den grad dette danner basis for videre diskusjon, er de som deltar over nett gjerne ikke inkludert i dialogen.

Studentenes syn / data fra studenter

Jeg tar med to typer data fra studenter, både objektiv og subjektiv. Av objektiv data ser jeg på faktisk bruk/deltakelse av digitale verktøy i klassen, sett som en proporsjon av antall studenter til stedet. Av subjektiv data tar jeg med tilbakemeldinger fra referansegruppemøter og fra spørreskjema jeg har sendt ut.

Objektiv data: Jeg bruker særlig tre former for digitale verktøy i undervisningen for å få svar / deltakelse fra studenter. For spørsmål mens jeg underviser, bruker jeg chatfunksjonen i Zoom, for korte spørsmål jeg stiller klassen, bruker jeg Mentimeter, for lengre svar, bruker jeg forumløsningen tilgjengelig på BlackBoard. Resultatene presentert under er fra en fire ukers periode i oktober-november.

Chat-loggen på Zoom viser at med få unntak, er spørsmål og svar som går på tekniske ting, slik som hvorvidt mikrofonen er på, og om skjermen er delt. Det er svært få andre kommentarer eller spørsmål, av en sånn art at det gir sterk indikasjon på måten vi bruker chatten på, ikke bidrar til aktivitet blant studentene.

Fra de siste fire ukene, ser jeg at ca. 65% – 80% av klassen avgir svar på Mentimeter spørsmål.

Jeg bruker BlackBoard for oppgaver som krever lengre svar. Her varierer deltakelsen fra 5% – 25%. Nivået på flere av disse svarene er langt under det jeg forventet.

Subjektiv data: Fra samtaler med referansegruppen får jeg høre at studentene stort sett er fornøyd med løsningen. Det som blir nevnt er at de som ikke er i forelesning rommet ikke hører diskusjonen i klassen. Ellers ser de det som et svært godt alternativ. Jeg har respondert på denne tilbakemeldingen, og flagget når det kommer til å være en del klassediskusjoner. Forelesningen som følger slike beskjeder, har en høyere andel av studenter i forelesningssalen.

I tillegg har jeg sendt ut en spørreundersøkelse til alle i klassen, samt fulgt opp enkelte studenter jeg vet har ønsket å følge undervisningen via nett. Når jeg sammenlikner resultatet på spørsmålet: «Totalt sett: hvor fornøyd er du med læringsutbytte fra kurset?» mellom to grupper, de som primært har deltatt på undervisning i timen, og de som primært har deltatt via nett, ser jeg at på en skala fra 1-10, så er det ca. 1,4 poeng i forskjell, der de som deltar via nett opplever at de har fått mindre læringsutbytte (7,3 vs. 5,9). Det er to ting å merke med denne forskjellen, den ene er at snittet for de som har fulgt via streamingen er sterkt påvirket av 4 som har gitt svært lav score, uten disse, ville snittet vært likt. Det andre er at det kan være andre variabler, slik som «selection bias», der de som er mindre interessert i faget kun følger streamingen. Likevel ser jeg dette som en indikasjon på at nivået ikke er tilsvarende i de to læringssettingene. Jeg inkluderte også et fritekst felt med spørsmålet: «Dersom du har deltatt på streamet forelesning hva vil du anbefale gjøres forskjellig?». På dette fikk jeg følgende svar:

• Det “største” problemet med steaming i begynnelsen var at du ikke la merke til når noen svarte deg i chaten. Dette har jo blitt bedre med at man kan skrive inn spørsmål via QR-koden. Men likevel bil jeg si at vanskelighetsgraden ved å delta aktivt i timen via stream er den største svakheten.
• Fortsett gjerne slik du har gjort, har funket veldig greit, lyd og bilde har vært
• Fortsett med å legge ut opptak av forelesningene
• fortsett slik du gjør
• Fungerer bra.
• Gjenta spørsmål som blir stilt fysisk under forelesningen, slik at man får svaret i kontekst
• “Jeg syntes streaming er veldig bra. Det gir en mulighet til å følge med dersom man ikke har tid for å dra på skolen/man bor langt unna.
• Det som er viktig da er at powerpointen ligger ute, slik at man har mulighet til å se på denne også.
• Syntes egentlig ikke det er så mye som kan gjøres forskjellig, da det er relativt “”vanskelig”” å bidra med så mye fra f. eks zoom, annet enn i kommentarfeltet.”
• nei
• Streaming har fungert bra 🙂
• Synes det var bra slik du gjorde det
• Synst du gjør alt bra, er liksom ikke noe du kunne ha gjort bedre!
• Tenker at streaming er et viktig alternativ slik at flest mulig får deltatt. Gjort på en god måte i år. Ordningen for å kunne spørre spørsmål var bra, hadde kanskje blitt brukt mer om den ble introdusert tidligere.
• Ved spørsmål fra salen, husk å repetere spørsmålet da det ikke høres godt via stream.

Fra dette trekker jeg to konklusjoner, den ene er viktigheten av å enten sørge for at studentene som stiller spørsmål bruker mikrofon, eller at jeg gjentar spørsmålene. Det andre er at studenter vet heller ikke hva som kan bidra til en bedre hybrid-løsning.

Kollegaers erfaringer

Gjennom høsten har jeg snakket med flere kollegaer, på flere forskjellige steder. Dette inkluderer tidligere arbeidsplass, andre universitet samt kollegaer på NTNU. Det er noe vanskelig å skille hva jeg har hørt fra dem, og hva som er mine egne refleksjoner, da dette har vært en dynamisk prosess, der jeg gjerne eksperimenterer med råd og forslag jeg får, og integrerer dem inn i perspektivet mitt. Dette har jeg redegjort for over. Av råd jeg har fått:

Vurder å kjør zoom chat, eller annen løsning opp på en egen skjerm i klasserommet. Dette har jeg forsøkt, men gjort det via Mentimeter, for anonymitet. Så langt over fire uker, har ingen tatt den i bruk.

Bruk av en mikrofon som sendes rundt i rommet. Refleksjoner jeg har fått på dette er at det vil bety at de som deltar via Zoom får med seg spørsmålet, er det en baug for mange å snakke inn i en mikrofon. Dette har jeg ikke forsøkt enda.

Gjenta spørsmål og svar som gis i klassen, så alle hører dem. Dette har jeg forsøkt, men som kollegaen som anbefalte det sa, så reduserer det dynamikken.

Det mest utbredte rådet jeg har fått nå sent i høst, er å slutte å tilby hybrid-løsning, da det ikke lenger er påkrevd. Selv om det ser ut til å være gjengs enighet om dette, har jeg ikke testet anbefalingen.

Forskningsbasert evidens

Det er fremdeles relativt lite forskning på synkron hybridundervisning (Raes et al., 2020). Likevel er det noe litteratur som bidrar til å bevisstgjøre vanlige utfordringer en lærer bør ta hensyn til når de setter opp et undervisningsopplegg. Kjernen til utfordringene ligger i at studenter kan føle at den andre gruppen får mer oppmerksomhet, slik som de i klassen som ser at lærer bruker mye tid på tekniske spørsmål, eller de som følger digitalt, opplever at foreleser kun styres av de som er fysisk til stedet (Bower et al., 2014). For de som følger digitalt kan det også bli tvetydig den grad de føler seg del av klassen, del av opplegget eller oppfølging (Olt, 2018). Mangel på oppfølging er særlig viktig, der følelsen av eksklusjon er særlig sterk når tekniske løsninger (som at mikrofonen ikke er på) svikter (Huang et al., 2017). Tilsvarende, studenter som opplevde det som vanskelig å fange oppmerksomheten til foreleser, slik som fordi foreleser ikke ser henvendelser som sendes i en chat, eller andre måter, opplever de som særlig frustrerende og at de ikke blir involvert (Weitze, Ørngreen and Levinsen, 2013), noe som kan medføre at de raskt blir mer passive, og ser undervisningen som på like linje med å se på TV, fremfor noe de er aktivt involvert i (Weitze, Ørngreen and Levinsen, 2013). Forsking til Wiles og Ball (2013) viser også at studenter som deltar digitalt trenger mer selv disiplin for å holde seg engasjert i undervisningen. Dette blir forklart med at det disse studentene ikke har de eksterne disiplinerende mekanismene som å bli observert av andre studenter i klassen, eller av foreleser.

Sammendrag av de fire perspektivene

Når jeg ser på disse fire perspektivene samlet, er det første som slår meg at det er fortsatt lite erfaring i Norge på hva som fungerer godt i en synkron hybrid undervisnings situasjon. Studenter er stort sett fornøyd med at det er et tilbud som muliggjør det for dem å delta når de ikke har anledning til å delta fysisk, og har svært få forslag til hva som kan forbedre opplevelsen. Det samme gjelder for kollegaers, og egne erfaringer. Det er flere ideer som kan prøves ut, men lite faktisk gode erfaringer for hva som fungerer. Av det som har kommet frem fra disse perspektivene er det særlig viktigheten av å gjøre det slik at de som følger digitalt kan delta, eller i hvert fall høre spørsmål og diskusjoner som skjer i klassen. Det andre er å ha en digital måte å stille spørsmål som er konsekvent igjennom semestret, og der de får øvd seg.

Kombinerer jeg disse perspektivene med det jeg leser i forskningen ser det ut til at det er viktig å finne flere, og forbedre eksisterende metoder, for at alle studentene må delta aktivt. Dette kan, for eksempel, være å svare på spørsmål via digitale tjenester. Hensikten her er da å reduserer passiviteten for de som følger undervisningen digitalt. En annen måte å gjøre dette på kan være å ha digitale summegrupper, slik at de som følger digitalt også føler de snakker med andre studenter.

Plan videre

Basert på diskusjonen over, er planen min å forsøke å gjøre endringer i måten jeg bruker digitale verktøy i undervisningen. Spesifikt inkluderer dette 1) å bytte ut den anonyme Mentimeter løsningen med en chat løsning på egen skjerm i forelensingsrommet. Selv om man minster anonymitet, så reduserer det antall kanaler studentene skal følge med på, som kanskje vil bidra til mer interaksjon i den kanalen. Alternativt til dette er å bruke en annen tjeneste mer rettet til spørsmål og svar 2) Gi mere tid til å svare på forum, samt sørge for å gi svar til de som skriver på forumet, slik at de skal føle at de blir sett og hørt. Dette kan også gjøres i real time, ved bruke av læringsassistenter. 3) Forsøke å få rom med mikrofoner fordelt rundt i rommet, slik at de som følger digitalt kan høre det som blir sagt i rommet. 4) Stille krav til studenter som ønsker å delta via nett. Dette inkluderer særlig at de er tilstrekkelig påkledd, og i et rom / sted der de kan ha på et kamera (for å unngå at de føler at deres private sfære blir invadert), at de har det tekniske utstyret i orden, da i form av maskin, nettilkobling og kamera/mikrofon. For å evaluere effekten av disse tiltakene vil jeg fortsette å sende ut korte elevundersøkelser, for å sammenlikne svar fra de som er i forelesningssalen, med de som følger digitalt.

Jeg deler erfaringene mine fortløpende og liberalt med alle kollegaer som viser det spor interesse. Videre tenker jeg å dele foreløpige resultater med klassen i pedagogikk ved å vise dem på Poster. Da dette prosjektet er pågående med stadig eksperimentering og endring, bidrar det mest til min implisitte kunnskap, som ikke direkte er basert på vitenskapelig metode. Jeg har derfor enda ingen intensjon om å forsøke å publisere en forskningsartikkel på temaet.

 

Referanseliste

Bower, M. et al. (2014) Blended synchronous learning: A handbook for educators. Office for Learning and Teaching, Department of Education.

Huang, Y. et al. (2017) ‘Investigating and Analyzing Teaching Effect of Blended Synchronous Classroom’, in 2017 International Conference of Educational Innovation through Technology (EITT), pp. 134–135. doi: 10.1109/EITT.2017.40.

Olt, P. A. (2018) ‘Virtually There: Distant Freshmen Blended in Classes through Synchronous Online Education’, Innovative Higher Education, 43(5), pp. 381–395. doi: 10.1007/s10755-018-9437-z.

Raes, A. et al. (2020) ‘A systematic literature review on synchronous hybrid learning: Gaps identified’, Learning Environments Research, 23(3), pp. 269–290.

Weitze, C. L., Ørngreen, R. and Levinsen, K. (2013) ‘The global classroom video conferencing model and first evaluations’, in Proceedings of the 12th European Conference on E-Learning: SKEMA Business School, Sophia Antipolis France, 30-31 October 2013. Academic Conferences and Publishing International, pp. 503–510.

Wiles, G. L. and Ball, T. R. (2013) ‘The Converged Classroom’, in Annual Conference: Improving course effectiveness,. Atlanta, Georgia: ASEE Conferences. doi: 10.18260/1-2–22561.